– Klarer vi dette, revolusjonerer vi kommunen

- Vi vil snu opp ned på det man forventer av en kommune, sier teamleder Håkon von Hirsch i team veiviser i Oslo Origo. 

Det startet i bydel Stovner. Og nå er Gamle Oslo også med. Planen er at Helseveiviser skal inn i alle 15 bydeler i Oslo på sikt. Men Håkons drømmer stopper ikke der: 

– Jeg håper at dette blir en del av planen til alle kommuner om å komme tidligere inn i livsforløpet til Tim. Kommunen må få tak i han før helsa faktisk begynner å skrante så mye at han havner på høyterskeltilbudene. Hvis vi klarer det, så tør jeg å si at vi har revolusjonert hvordan ting fungerer i kommunen, sier Håkon engasjert. 

Nylig ble det altså bestemt at Helseveiviser, som i dag brukes i bydel Stovner, også skal innføres i Gamle Oslo. Det betyr blant annet at fagpersoner skal gjøres kjent med verktøyet og at det skal gjøres en kartleggingsjobb for å finne ut hvilke tjenester som finnes i bydelen. 

– Vi tror Gamle Oslo er en bydel som er klar for dette - det er velvilje og engasjement i ledelsen, noe som er en viktig forutsetning for å få det til. 

Skal koble det reelle behovet mot riktig helsetjeneste

Helseveiviser er et digitalt verktøy som på best mulig måte skal koble en innbyggers reelle behov med kommunens helsetjenester. Problemet Team Veiviser har forsøkt å løse er: Verken Tim (altså innbyggeren) eller medarbeiderne i bydelene kjenner til alle forebyggende helsetjenester som nærmiljøet kan tilby. Tim søker på de tjenestene han vet om, men som ikke nødvendigvis er den rette tjenesten for han. Tjenesten tilrettelagt transport (TT-kort) er for eksempel godt kjent, og derfor er det mange som søker.

– Det som gjerne skjer i dag, er at hjelpen kommer for sent. Det er viktig at hjelpen settes inn så tidlig som mulig for å unngå at helsetilstanden forverres. Vi mener at Helseveiviser er en viktig byggekloss på veien mot å få til dette, sier Håkon. 

Det er også et ønske om at Helseveiviser skal bidra til å standardisere helsetilbudet i de ulike bydelene. 

– Men det er ikke sikkert at Helseveiviser kan bli helt lik i alle bydelene. Det er demografiske forskjeller, og da er gjerne tilbudene litt ulike. Dette er noe av det vi vil finne ut av når vi nå begynner å jobbe i to bydeler parallelt, presiserer Håkon. 

Gjennom arbeidet med Helseveiviser har Team Veiviser begynt å beskrive alle helsetilbudene i kommunen i kodeform. Dermed kan man også finne ut av hvor forskjellige eller like tilbudene i de ulike bydelene faktisk er. 

– La oss si at det heter “seniorsenter” i Stovner, men så heter det “eldresenter” i bydel Gamle Oslo. Vi ser at mange tilsvarende tjenester har forskjellige navn, og da kan vi koble de mot hverandre i Helseveiviser, forklarer Håkon.  

Motiveres av egne mål 

I tillegg til Håkon, består team Veiviser av Per Halvor Tryggeseth, Paul Bernhard Beskow, Elisabeth Grøtli Nordal og Alexander Wiig Sørensen. De er et såkalt autonomt team. Det vil si at de i stor grad er selvstyrte, på den måten at de setter sine egne mål, og at de ikke trenger å gå veien om de tradisjonelle linjene for å drive produktutviklingen framover. 

– Det at vi er selvstyrte har veldig mye å si for farta vår. Vi går direkte til den vi antar har svaret, uten omveier, forteller Håkon. 

– Det at vi i teamet selv blir enige om hvilke mål vi setter oss, tror jeg også har mye å si for drivkraften til alle i teamet. 

Håkon forklarer at de bruker rammeverket OKR (Objectives and Key Results), og at alt de gjør skal kunne kobles direkte til målene de setter seg - ellers skal de ikke bruke tid på det. 

– Der tror jeg mye av styrken vår ligger. Og i tillegg tror jeg det er en fordel at alle i teamet er fast ansatte, noe som sikrer en større grad av kontinuitet enn ved bruk av konsulenter. 

Håkon forteller at de har jobbet mye med brukertesting, og at alle i teamet har vært på såkalt tjenestesafari - det vil si at de har vært med helsearbeidere ut på jobb i bydelen i møte med Tim. Det har vært viktig for å sikre at alle i teamet forstår innbyggernes behov. 

Steg for steg

Team Veiviser jobber etter designmetodikk, det vil si at de går ett og ett steg fram av gangen. De tester og tilpasser seg, og setter ikke mål lenger enn tre måneder fram i tid. Grunnen til det er at man ikke vet hvordan verden ser ut ett år inn i framtida. Det er på denne måten Helseveiviser har utviklet seg fra å være noe ganske smalt som kun fokuserte på forflytningsproblemer, til å bli det kartleggingsverktøyet det har blitt i dag.  

– Så hva dette blir om fem år, det blir spennende å se! Selv om vi er et autonomt team, så er vi en del av en stor og kompleks kommune og det er mange hindringer som vi må håndtere hele tida. Men hvis vi får til noe som både gjør livet litt enklere for Tim og som forenkler det kompliserte - ja, da har vi grunn til å klappe oss selv på skuldra, sier Håkon.