7 små plakater eller "innsiktskort" som informerer om Oslo Origos innsiktsprinsipper
Innsiktskort som informerer om Origos innsiktsprinsipper

Fem prinsipper for bedre innsiktsarbeid

Våre splitter nye innsiktsprinsipper skal hjelpe oss å treffe blink i innsiktsarbeidet, slik at vi treffer gode beslutninger som gir verdi for innbyggerne.

Er det én ting som mange utviklingsmiljøer baler med, er det balansen mellom innsikt og bygging, eller mellom analysefella og byggefella som Ida Aalen kaller det i boka «Bedre produkter». På den ene siden vil man ikke bruke for mye tid før man får utviklet og testet – på den andre ønsker man ikke å gå for langt i utviklingen av en løsning som ikke gir verdi.

I Origo tester vi nå et sett med prinsipper for innsiktsarbeid for å løse denne utfordringen. Målet med innsiktsprinsippene er enkelt sagt å bruke skattepengene på å utvikle de riktige tingene, og å lage de riktige tingene raskere. I tillegg tror vi at arbeidshverdagen kan bli både enklere og mer effektiv når vi har felles forståelse for begreper og metodikk på tvers av fag og funksjon. 

Viktige kriterier for utformingen av prinsippene har vært at de skal kunne brukes uavhengig av utviklingsfase, forstås på tvers av fagfelt, være lett tilgjengelige og konkrete, men ikke detaljstyrende. Prinsippene skal oppleves som en støtte til teamene, for å kunne gjøre mer effektivt arbeid og ta bedre beslutninger.

Fra utkast til testing

Etter utarbeiding av førsteutkast, brukertesting på folk i organisasjonen og flere iterasjoner, er prinsippene nå klare til å testes. Noen av tilbakemeldingene så langt er at dette jo er helt åpenbare greier! Men det kan vi love at det ikke nødvendigvis er. 

Når en organisasjon når en viss størrelse, vil man ha vidt forskjellige ideer og tolkninger av metoder og begreper – og noen ganger kan de mest selvfølgelige tingene for en selv oppfattes helt annerledes hos noen andre. Derfor må også selvfølgelighetene defineres.

Til testperioden har vi trykket opp innsiktskort, hengt opp plakater og oppfordret alle til å komme med tilbakemeldinger. Prinsippene vil testes ekstra grundig i produktområdet bo hjemme lenger, og før sommeren skal prinsippene ha gått gjennom minst én revisjon. 

 

Kvantitativ brukerinnsikt, kvalitativ brukerinnsikt … og rammeinnsikt ...?

Før vi introduserer prinsippene, er det noen begreper som trenger litt ekstra oppmerksomhet, nemlig kvantitativ brukerinnsikt, kvalitativ brukerinnsikt og vårt splitter nye ord rammeinnsikt:

Kvantitativ brukerinnsikt handler om å finne ut hvor stort problemet er for brukerne.

Kvalitativ brukerinnsikt skal avdekke hva årsaken til problemet for brukerne er.

Rammeinnsikt gir oss kunnskap om alle rammer vi enten må forholde oss til eller endre for å kunne løse problemet. Dette kan være ting som juss, organisasjon, politiske føringer, tilgjengelig teknologi, kompetansetilgang, kultur, datakvalitet og miljøavtrykk.


Vi er ofte gode på én eller kanskje to av disse typene innsikt, men i Origo ønsker vi å ha et aktivt forhold til alle sammen når vi gjør beslutninger i utviklingsarbeidet. Hvis vi ikke er bevisste på alle disse typene innsikt, vil vi mest sannsynlig feile. 

 

Rammeinnsikt gir oss kunnskap om alle rammer vi enten må forholde oss til eller endre for å kunne løse problemet.

Ingvild Sundby Fagansvarlig for design, Oslo Origo

Men vil ikke alt dette ta mye tid?

Det kan kanskje virke mye å gjøre så mange type innsiktsarbeid, men ved å jobbe ekte tverrfaglig (prinsipp 4) og iterativt (prinsipp 2), skal prosessen faktisk ta kortere tid. I tillegg reduserer vi risiko ved å unngå for eksempel juridiske overraskelser langt ut i utviklingen. Uansett er prinsippenes effekt på tidsbruk og risikoreduksjon noe vi skal teste ut i tiden framover. 

 

Så, hva er prinsippene?

Ja, nok prat. Her er prinsippene vi nå skal teste ut: 

Prinsipp 1: Vi jobber målrettet med problemet vi skal løse

Å jobbe målrettet med problemet betyr å velge type og omfang av utviklingsaktiviteter, herunder innsiktsarbeid, ut ifra et tydelig mål og ønsket effektoppnåelse.

Hvorfor?

Vi jobber målrettet med problemet for å oppnå ønsket effekt for brukerne, på mest mulig hensiktsmessig måte gitt rammene vi har.

Hvordan?

• Vi har felles og tydelig forståelse for problem, mål og de rammene vi opererer innenfor, og bestemmer innsiktsaktiviteter basert på dette.

• Vi er åpne for å justere problemstillingen dersom innsikten viser at den er feil, innenfor de rammene vi har.

• Vi gjør nok innsiktsarbeid til at vi har én eller flere sannsynlige hypoteser vi kan teste ut.

• Ved større innsiktsprosesser avtaler vi i teamet hvor lang tid vi ønsker å bruke, og justerer dette ved behov.

• Hvis innsikt avdekker forhold som vil være til hinder for våre leveransemuligheter, men som vi ikke har ansvar for å løse, må dette meldes videre til den som har ansvaret.

 

Prinsipp 2: Vi innhenter innsikt kontinuerlig i hele produktsyklusen

Vi henter innsikt fra våre kontinuerlige leveranser, med aktiviteter som måling, brukertest, prototyping og utprøving.

Hvorfor?

Kontinuerlig innsikt er viktig fordi det hjelper oss å raskt justere kurs, unngå kostbare feil, møte brukernes behov stadig bedre og bruke tid og penger hensiktsmessig.

Hvordan?

• Vi har innført systemer for å kontinuerlig måle adopsjon og bruk av løsningene.

• Vi verifiserer hypotesene innsikten har ført til ved hjelp av enkle prototyper og rask, porsjonsvis testing.

• Vi fortsetter å innhente innsikt om rammene våre, siden disse kan endre seg underveis.

• Vi er ikke redde for å revurdere retningen hvis innsikten viser at vi er på feil kurs.

 

Last ned en printbar versjon av innsiktsprinsippene med eksempler:

Prinsipp 3: Vi kombinerer kvalitativ og kvantitativ innsikt

Kvantitativ innsikt er kunnskap som kan måles og kvantifiseres med tall, og som viser størrelsen av et problem. Kvalitativ innsikt er kunnskap om menneskelige behov og motivasjoner, og viser årsaken til problemet.

Hvorfor?

Å forstå både størrelse og årsak til problemet er avgjørende for å kunne ta informerte beslutninger i utviklingsprosessen.

Hvordan?

• Vi innhenter alltid både kvantitativ og kvalitativ brukerinnsikt.

• Vi setter oss alltid inn i eksisterende kvantitativ og kvalitativ innsikt der det er tilgjengelig, og rådfører oss med erfarne eksperter i virksomhetene underveis.

• Der hvor data ikke finnes fra før, finner vi metoder for å samle dem inn, og er åpne om eventuell svakhet i grunnlaget.

• Vi etterstreber alltid nullpunktsmålinger for å kunne validere at løsningene vi lager oppnår riktig effekt.

 

Prinsipp 4: Vi jobber sammen og tverrfaglig med innsikt

Tverrfaglig innsiktsarbeid handler om at folk med ulik fagbakgrunn jobber sammen for å samle, dele og forstå informasjon.

Hvorfor?

Tverrfaglig innsiktsarbeid øker teamets forståelse og beslutningsevne, minimerer dyre feilantakelser og fører til raskere utvikling med høyere kvalitet.

Hvordan?

• Vi jobber kontinuerlig med tverrfaglig eierskap og forståelse av bruker- og rammeinnsikten.

• Tjenestene er en selvfølgelig del av vår tverrfaglige utvikling, og vi bygger vårt innsiktsarbeid på deres kunnskap og erfaring. 

• Alle i teamet møter brukerne jevnlig for å forstå behov og problemer som må løses.

• Tverrfaglig og felles forståelse av både det vi vet og det vi ikke vet er like viktig for å jobbe effektivt. 

• Selv med felles eierskap til innsikten i teamet, definerer produktområdeledere og teamleads tydelige roller og ansvar for ledelse og utføring, og involverer fagfelt utenfor teamet ved behov.
 

Hvordan bidrar ulike fagfelt?

Alle fagfelt skal jevnlig være med på brukerinnsikt, men designere og analytikere er spesielt trent i fasilitering og ledelse av dette arbeidet. 

En rekke ulike fagfelt, som juss, økonomi, brukeratferd, teknologi, endringsledelse og tjeneste, er viktige for å bidra til rammeinnsikt.

Prinsipp 5: Vi bruker innsikten til å ta gode beslutninger

Innsiktsbasert prioritering betyr å ta beslutninger basert på reell bruker- og rammeinnsikt, istedenfor å basere oss på ubegrunnede antakelser, meninger eller ønsker.

Hvorfor?

lnnsiktsbaserte beslutninger er viktig for å ikke velge løsninger som er uforholdsmessig tidkrevende og dyre å lage, eller som ikke vil oppnå ønsket effekt.

Hvordan?

• Innsikten vi samler inn skal føre til godt begrunnede prioriteringer i produktutviklingen, i tråd med definerte effektmål.

• Vi er bevisste på at både bruker- og rammeinnsikt må tas hensyn til i prioritering av utviklingsaktiviteter.

• Selv om vi selv er brukere av tjenesten, lar vi ikke dette bestemme våre prioriteringer.

• Vi lar ikke egne faglige interesser trumfe innsikten når vi prioriterer utviklingsaktiviteter.

• Ved større veivalg dokumenterer vi minst to ulike løsningsalternativer og hvorfor vi velger å gå for ett av dem, basert på innsikten vi har. Dokumentering er viktig for transparens og etterprøvbarhet.

Og så en sjekkliste

Folk liker sjekklister, så det har vi selvfølgelig også med:

  • Har hele teamet en tydelig felles forståelse for hvilket problem vi skal løse nå, og på sikt?
  • Har vi god nok kvantitativ innsikt som viser størrelsen av problemet?
  • Har vi god nok kvalitativ innsikt som viser årsaken til problemet?
  • Har vi felles forståelse for hvilke rammer vi må forholde oss til, eller endre, for å kunne levere?
  • Har vi testet hypotesene som innsikten er basert på, raskt, trygt og billig?
  • Bruker vi målingene vi har innført som grunnlag for de prioriteringene vi gjør?
  • Har alle på teamet møtt minst én bruker den siste måneden? 
  • Har vi representativt utvalg i brukerinnsiktsarbeidet vårt?
  • Har hele teamet jobbet sammen og tverrfaglig om innsikten?
  • Kan vi svare på hvilken innsikt som ligger til grunn for de 5 siste prioriteringene vi har gjort?
  • Unngår vi synsing og personlige ønsker når vi prioriterer aktiviteter i teamet?
  • Har vi nullpunktsmålinger slik at vi vet om vi leverer effekt?
  • Har vi jobbet med eksperter i tjenesten for å forstå den innsikten som allerede finnes?
  • Gjør vi kursendringer når innsikten viser at det er nødvendig?
  • Vet vi at vi har juridisk handlingsrom til å innhente og bruke innsikten?

Test av prinsippenes reelle verdi

Nå står altså testing og forbedring for tur. Vi skal sjekke om prinsippene er forståelige, om de bidrar til økt kvalitet og raskere fart, og om de fører til bedre beslutningsgrunnlag.

Vår visjon er å skape et felles språk og forståelse for innsiktsarbeid som alle i Origo kan navigere etter. For innsikt er ikke noe bare designere og analytikere skal bale med. Målet er å gjøre det lettere for hver enkelt i teamet, uansett rolle, å ta del i innsiktsarbeidet. Vi håper at prinsippene kan fremskynde prosessen med å levere innbyggertjenester av høy kvalitet, samtidig som de forbedrer arbeidshverdagen for oss.

Har du innspill eller tanker om innsiktsprinsippene, tar vi dem gjerne imot! 

 

Ta kontakt med Ingvild Sundby hvis du har spørsmål eller innspill til innsiktsprinsippene.

  • Om forfatteren
    Ingvild Sundby

    Fagansvarlig for design

    Ingvild Sundby er ansvarlig for praktiseringen av designfaget i Oslo Origo, med en ambisjon om å gjøre byen til et mer innbyggervennlig sted å bo, leve og jobbe. Hennes rolle inkluderer å tilrettelegge for effektive innsiktsprosesser i teamene, og å sørge for at etaten følger beste praksis i universell utforming, klarspråk og merkevare.

    Portrett av Ingvild Sundby