Store data og store maskiner

Krasj-knus! Lyden av en renovasjonsbil som tømmer dagens fangst, gir gjenlyd i det som kalles «dumpa» på avfallsmottaket på Haraldrud i Oslo øst. Bilen kan samle inn omtrent 8 tonn før den må inn til anlegget for å tømme. Avfallet er komprimert, så det ser ut som om det aldri skal slutte å komme poser ut av bakenden på den store bilen. Alt avfallet samler seg i en stor dunge, og dyttes sakte gjennom slusen i veggen. 

Samler masse data

Vekten på bilen i det den ankommer anlegget er bare én av mange typer data som Renovasjonsetaten (REN) generer gjennom driften sin. Hvor bilene er, hvor langt de kjører og hvor mange containere som blir løftet inn i bilen. I tillegg kommer tall på drivstofforbruk, vedlikehold og andre ting. Men avfallshåndteringen består av langt mer enn renovasjonsbiler.

Avfallet prosesseres i sorteringsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud og her sorteres de blå og grønne posene ut. REN får tall om hvor mye avfall som produseres daglig, hva som skjer med avfallet og hvor mye energi, fjernvarme og annet som produseres ut fra det som byens befolkning kaster fra seg.

– Vi samler i dag inn masse data, men foreløpig får vi ikke brukt dem til noe nyttig. Vi har gode rutiner på innsamling av data, men vi klarer ennå ikke å utnytte dem til det formålet vi trenger. Ved å skape en felles dataplattform for all informasjonen vår, kan vi få ut potensialet i all dataen vår, sier Ellefsen-Killerud. 

Tester i det små

I «dumpa» på Haraldrud kommer det stadig flere biler for å tømme avfall. Selv om det er midt på dagen, står 4-5 biler og tømmer innholdet sitt inn i det store anlegget. Men pågangen vil bli større.

– Mange av bilene kommer inn samtidig for å tømme. Enten når de er ferdige med dagens rute, eller fordi bilen er full. Dette er ikke alltid optimalt fordi energigjenvinningsanlegget er avhengig av en jevn tilførsel. Da passer det ikke at alt kommer på en gang. 

Det sier Jan-Haakon Ellefsen-Killerud, som er sjef for Renovasjonsetatens Big Data-satsing. Han har allerede gode eksempler på hvordan Renovasjonsetaten kan utnytte sine egne data på en langt bedre måte. Et småskalaprosjekt går nettopp på dette med å styre hvordan bilene skal kjøre.

– Vi har oversikt over hvor bilene er til enhver tid, og vi vet når bilene er fulle. Det går an å se dette sammen med hvordan trafikken og været er, samt hvor mye avfall som trengs i forbrenningen til enhver tid. Dersom vi kunne samlet sammen denne dataen og sett dataen i sammenheng, kunne vi styrt flåten av biler langt bedre. Da kunne vi sørget for at bilene ikke kommer inn samtidig til anlegget, og da ville de sluppet å stå i kø for å tømme.

Ellefsen-Killerud forteller også om et prosjekt som går ut på å filme avfallet når det blir hentet.

– Vi har et lite prosjekt sammen med Oslo Origo som går ut på å feste kameraer bak på renovasjonsbilene. Dette vil gi oss et bilde på hvor gode innbyggerne er på å kildesortere, og dette kan vi bruke til å rette kampanjer mot områder hvor folk ikke er flinke til å kildesortere. Vi kan også gi ros til de innbyggerne som er flinke. 

Vil dele med alle

Målet med RENs Big Data-prosjekt er å kunne bruke data som de allerede produserer til noe nyttig. I første omgang handler prosjektet om å gjøre egen drift enklere og mer effektiv, men også å kunne gi innbyggerne bedre kommunikasjon. De viktigste bruksområdene handler om logistikkoptimalisering, deteksjon av farlig avfall, mer effektiv drift og tilbakemeldinger til innbyggerne. 

Men dataen som REN har skal hverken være hemmelig eller eksklusiv. 

– I dag har vi mange systemer internt og eksternt som lagrer data. Vi vet jo at Oslo kommune arbeider med å lage en felles dataplattform, og dette Big Data-prosjektet som vi kjører skal blant annet finne ut hvordan vi kan forholde oss til det. Vi ønsker jo også å dele data til både resten av kommunen, men også til eksterne, slik at disse kan lage både produkter og tjenester basert på våre data. 

– Hva kan andre i kommunen få ut av deres data?

– Som et eksempel kan vi jo nevne at vi kjører rundt i nesten alle gatene i byen, nesten hver dag. Da kan vi jo kanskje bruke bilene til å samle inn informasjon som andre i kommunen har lyst på. Det kan være føreforhold på veien, om det er strødd, forsøpling, hull i veibanen og så videre, sier han.