Legevakt

– Oslo kommune må satse på helsedata

Da covid-19 traff oss i vår ble det, om mulig, enda tydeligere hvor mye som mangler for å få til god samhandling innen helsesektoren.

Rutiner som har eksistert lenge uten å bli utfordret, ble umulige i praksis:

  • At laboratorier skulle ringe kommuneoverlege med alle nye positive prøvesvar på smittsomme sykdommer ble utenkelig 
  • At data om nye smittede skulle skrives på papir, for å sende i post eller per faks til Folkehelseinstituttet var ikke gjennomførbart
  • At hjemmesykepleien ikke hadde innsikt i potensielt smittsomme sykdommer hos innbyggere de besøker var sannsynlig - og farlig.

Nå er vi mer sikre enn noen gang på at vi må satse på bedre samhandling i og rundt Oslos helsetjenester. Det er kritisk at helsetjenestene har gode data, systemer og prosesser for helsehjelpen de skal levere.

For å få til dette må teknologer, designere, jurister og organisasjonsutviklere jobbe tett sammen med helsearbeidere for å reelt endre hvordan tjenestene leveres. Det må gjøres gjennom kontinuerlig evaluering og forbedring av tjenesten, i små inkrementelle leveranser.

Derfor har Oslo kommune etablert en varig satsing med intern kompetanse under digitaliseringsetaten Oslo Origo: Helsedata i Oslo.

Europas største legevakt står klar i 2023

For å kunne levere kontinuerlig er det viktig at satsingen spisser seg og jobber med avgrensede områder. I forbindelse med at vi forbereder oss på ny storbylegevakt i 2023, er det derfor bestemt at satsingen skal ha legevakta som første fokusområde

Oslo kommune har hatt legevaktstjenester i Storgata i 120 år. Nå bygges ny legevakt på Aker, og i den forbindelse får vi både nye lokaler, nytt utstyr og tilhørende nye arbeidsprosesser, rutiner og prosedyrer. 

Legevakten representerer flere av de typiske samhandlingsutfordringene vi ofte ser i helsetjenesten, fordi legevakten må ha mye informasjonsutveksling med fastleger, sykehjem, helsehus og tjenester som tilbys fra innbyggers bydel (som eksempelvis tjenester i hjemmet).

I tillegg består legevakten av to virksomheter under samme tak: Både Oslo kommune og Oslo Universitetssykehus. De leverer begge tjenester på legevakten og må samarbeide om å gi et best mulig tilbud om akutte helsetjenester til befolkningen som bor og oppholder seg i Oslo.

Vi må nå ta grep for å forbedre samhandlingen mellom alle disse tjenestene.

Webcam fra byggeplass Oslo Storbylegevakt
Europas største byggeplass er under oppføring på deler av tomta til Aker Sykehus. Foto: Omsorgsbygg
Sykebiler foran garasje
Oslo kommune har hatt legevaktstjenester i Storgata i 120 år. Akutt syke ble standsmessig transportert i Cadillac sykebiler. Foto: Ukjent / Oslo Byarkiv

Hvorfor kan vi ikke bare vente på Akson?

...fordi vi har ingen tid å miste. Uavhengig av hva Akson potensielt kan løse for oss i Oslo kommune, må vi sette i gang og forbedre våre helsetjenester i dag. Vi må gjøre det for dagens tjenester, i dagens struktur og bygg, men også fordi vi har en gylden mulighet til å få til større forbedringer i forbindelse med planlegging og innflytting i ny storbylegevakt på Aker.

Teknologi er en av de viktigste driverne for hvordan vi kan få til en mer effektiv og bedre kvalitetsmessig helsetjeneste. Tjenesteutvikling og digital tjenesteutvikling er to sider av samme sak. Derfor må vi forbedre samhandlingen i sektoren i tett samarbeid med tjenesten.

Dette betyr at vi er usikre på hvor mye et separat AS faktisk kan drive tjenesteutvikling, og at vi tror at vi selv må sikre at systemer og arbeidsprosesser - hele tjenesten - ses i sammenheng. Dessuten tror vi at vi må jobbe kontinuerlig med systemer og arbeidsprosesser, hånd i hånd med hyppige, små leveranser og endringer, for at utviklingen skal være mulig å få til, samtidig som vi leverer akutte helsetjenester døgnet rundt, 24/7. 

Vi må jobbe kontinuerlig med systemer og arbeidsprosesser, hånd i hånd med hyppige, små leveranser og endringer, for at utviklingen skal være mulig å få til.

Liv Oftedal Rossow

Sammen med nasjonale komponenter og infrastruktur fra aktører som Norsk Helsenett, Direktoratet for e-helse og deres Program for helhetlig samhandling (tidligere Akson Samhandling), ønsker vi å legge vår egen grunnmur for helsedata i Oslo.

Vi vil forbedre teknisk, semantisk, juridisk og organisatorisk samhandling, og senke terskelen for å være leverandør til og for Oslo kommunes helsetjenester. I dette ligger det også et ønske om å få til god dialog med dagens og morgendagens leverandørmarked, med mål om et mer fleksibelt systemlandskap enn vi har i dag.

Vi vil jobbe for å få til en god og sikker flyt av informasjon mellom ulike fagsystemer, elektroniske pasientjournaler, medisinteknisk utstyr og andre aktuelle systemer. Vi gjør det for å forenkle og forbedre samhandlingen mellom de ansatte, behandlingen av pasienter og dialogen med pasienter og pårørende.

Vi bygger altså ikke et eget journalsystem, men tilrettelegger for at morgendagens journalsystem kan dra nytte av teknologi og at vi i større grad beveger oss bort fra de gamle journalpermene. På denne måten får vi mer effektive og bedre helsetjenester for Tim, innbyggeren vår.

  • Om forfatteren

    Liv Oftedal Rossow

    Produktområdeleder

    Liv O. Rossow (31) er produktområdeleder i Oslo Origo. Liv er ansvarlig for satsingen «Helsedata i Oslo», fra visjon til operasjonalisering, og bruker mye tid på å identifisere innbyggerbehov og smertepunkter både internt og eksternt.

    Liv Oftedal Rossow