Dør1
Dør uten strømtilkobling: For dører som ikke er koblet til strøm og som man åpner med en vanlig nøkkel, må låsesmed koble til strøm på låsen i selve døren (låsekassa) eller den delen av låsen som sitter i dørkarmen (sluttstykket). Noen ganger er det mulig å bruke samme lås, andre ganger, for eksempel hvis den er av eldre dato, må den skiftes ut.

Dette bør du vite om dør og lås

Her er nyttig informasjon for deg som vil montere Oslonøkkelen på én eller flere dører.

Hvordan fungerer Oslonøkkelen - rent teknisk?

Når en innbygger vil åpne en dør i Oslonøkkelen-appen, sjekker appen først om denne personen har tilgang til å åpne nettopp denne døra. Det er den som er ansvarlig for den aktuelle døra, som bestemmer hvem som skal ha tilgang til å åpne den når. Appen bruker så GPS-en i innbyggerens telefon for å sjekke at personen er i nærheten av døra. Hvis personen er det og har riktig tilgang, sender appen et signal til den aktuelle døra om at den skal åpnes eller låses opp.

Det er det samme som gjelder om innbyggeren vil slå på et lys. Er du interessert i lysstyring med Oslonøkkelen, kontakt oss på: oslonokkelen@oslo.kommune.no

Hvordan monteres Oslonøkkelen?

For at Oslonøkkelen-systemet skal kunne sende et signal til døra, må det være koblet direkte mot døra. Dette kan vi gjøre på litt ulike måter, men felles for alle løsningene er at låsen må være koblet til strøm. Låsen i en dør består vanligvis av en låskasse og et sluttstykke. Låskassa er den delen av låsen som er montert i dørbladet, det vil si selve døra. Sluttstykket er den delen som er montert i dørkarmen, og som låskassa går inn i når døra blir lukket. Det er bare nødvendig å koble enten låskasse eller sluttstykke til strøm, og det enkleste er å velge sluttstykket. Dette er noe en låsesmed må montere og koble opp.

Når døra er koblet til strøm, kan låsesmeden koble den til Oslonøkkelen. Det kan gjøres på to ulike måter:

 

  • Koblingsboks: Teamet bak Oslonøkkelen har selv utviklet en 25x15x5,5 centimeter stor koblingsboks som kan monteres og kobles til døra. Denne boksen inneholder et SIM-kort som lar den kommunisere med Oslonøkkelen-systemet ved hjelp av 5G-internett. Boksen må være koblet til strøm for å fungere. Hver boks kan kobles opp mot inntil åtte dører. I bygninger som har montert et adgangskontrollsystem på dørene sine, kan det være mulig å montere en eller flere bokser direkte på dette systemet framfor ved dørene. Boksene er inntil videre gratis. Utgifter til låsesmed for montering og tilpasning av dør må dere dekke selv. Les mer om hvordan du får Oslonøkkelen i ditt lokale.

 

  • Adapter: Flere aktører er i gang med å utvikle såkalte adaptere med koblinger til Oslonøkkelen. Adapterne vil fungere som en type integrasjon, og hver adapter vil være knyttet til et spesifikt låssystem. Oslo kommunes bygninger bruker en rekke ulike låssystemer, men det er likevel noen gjengangere. Adapterne som er under utvikling, er resultatet av ulike spleiselag. Lokaler og bydeler har gått sammen og bestilt adaptere til sine låssystemer fra eksterne aktører, for eksempel låssystemprodusenten selv. Når adapterne er ferdigutviklet, vil også andre kommunale lokaler med samme låssystem kunne ta dem i bruk for å få Oslonøkkelen. For bruk av disse adapterne gjelder leverandørenes egne priser for blant annet oppkobling, bruk og lisenser. Vi vil dele mer om låssystemer og priser når adapterne er klare for bruk. Ønsker du mer informasjon om adaptere og adgangskontrollsystemer, kontakt oss på: oslonokkelen@oslo.kommune.no

Hva koster det?

Oslonøkkelen er i seg selv gratis, men ved montering av fysisk koblingsboks (se informasjon over) må dere dekke utgifter til låsesmed. Det er låsesmeden som gjør eventuelle tilpasninger av dør og lås, og som monterer og kobler opp døra mot Oslonøkkelen. To lokaler er sjelden eller aldri like, derfor vil låsesmedens vurderinger variere fra sted til sted. Det er verdt å nevne at låser og annet låsutstyr kommer i mange prisklasser, og kvaliteten vil derfor kunne variere. Vi anbefaler å hente inn tilbud fra én eller flere låsesmeder, slik at dere har muligheten til å sammenligne priser. Her forklarer vi hvordan dere ber om tilbud fra låsesmed.

Hvis dere har dører med adgangskontrollsystem, det vil si at dere bruker adgangskort eller -brikke for å åpne dørene, kan vi i noen tilfeller koble opp Oslonøkkelen direkte. Ta kontakt med oss for mer informasjon om dette gjelder deres lokale: oslonokkelen@oslo.kommune.no

Ordliste

Adapter: En adapter er en overgang som overfører informasjon mellom to formater. Oslonøkkelen bruker adapter(e) som er integrert mot ulike låssystemer. På den måten kan Oslonøkkelen være koblet direkte opp mot låssystemet i en bygning, slik at Oslonøkkelen-brukere kan åpne én eller flere dører her med appen. Hvem som skal kunne åpne hvilke dører når, er det fortsatt byggets administrator som bestemmer.

Adgangskontroll: Som et alternativ til fysisk nøkkel kan en dør ha adgangskontroll. En adgangskontroll er et automatisert system som avgjør hvem som får adgang til et avgrenset område, for eksempel en bygning. En person som skal ha adgang, autentiserer seg vanligvis ved å holde et adgangskort eller en adgangsbrikke mot en kortleser og taste en PIN-kode, slik at døren åpner seg.

Dør: Det finnes to typer dører, skyvedører og slagdører. I skyvedører beveger dørbladet seg langs horisontale glideskinner. I slagdører er dørbladet festet til dørkarmen med hengsler.

Dørautomatikk: Dørautomatikk er et samlebegrep for elektrisk styrt åpning og lukking av dører. Vi skiller gjerne mellom skyvedørsautomatikk, som brukes i skyvedører, og såkalt slagdørautomatikk, som brukes på dører som åpnes innover eller utover.

Dørblad: Et dørblad er den delen av døra som beveger seg når du åpner eller lukker den. I slagdører er dørbladet festet til dørkarmen med hengsler. I skyvedører beveger dørbladet seg langs horisontale glideskinner.

Dørpumpe: En dørpumpe er en automatisk lukkemekanisme for slagdører. Den sørger for at døren lukker seg, og den kalles derfor også for dørlukker. Det finnes også dørpumper som både åpner og lukker døra automatisk, disse kalles også døråpner og -lukker.

Lås: En lås er en mekanisk festeanordning som begrenser adgangen til en ting eller et sted, for eksempel et skrin, et hus eller et inngjerdet område. Ofte låser man opp en lås med en nøkkel eller en kode, men en lås kan i sin aller enkleste form også være en hempe du må løfte av en gjerdestolpe for å åpne en grind.

Låskasse: Låskassen er den sentrale delen av en dørlås, den delen som sitter i selve dørbladet. Det er i den dørhåndtak, låsvrider og låssylinder er montert. Når du vrir om låsen, går låssylinderen inn eller ut av sluttstykket, avhengig av om du låser eller låser opp døren. Hvis du låser opp døren med Oslonøkkelen, sender Oslonøkkelen et signal til sluttstykket eller låskassa, den delen som er koblet til strøm, om at låssylinderen må gå inn i låskassen.

Sensor: En sensor er et slags instrument som registrerer en påvirkning. En sensor kan for eksempel registrere temperatur, bevegelse eller om en dør er åpen eller lukket. Sensoren er montert der den skal gjøre registreringer, og så sender den jevnlig informasjon om hvordan det står til. Eksempelvis kan den melde om temperaturen i et rom én gang i timen, hvis det er det vi ønsker oss. Noen lokaler som bruker Oslonøkkelen, har montert sensorer i tilknytning til låsen. Denne sensoren registrerer om døra er åpen eller lukket. Og hvis døra er åpen i mer enn 20 minutter, sendes et varsel til den som er ansvarlig for lokalet.

Skyvedør: Se dør

Slagdør: Se dør

Sluttstykke: Sluttstykket er den delen av låsen som sitter i dørkarmen, den som låssylinderen fra låskassa går inn i når du låser døra. Når sluttstykket er elektrisk, slik det ofte er på dører du kan åpne med Oslonøkkelen, fungerer det på en litt annen måte. Da bruker det spenning for å kontrollere om døra er låst eller ulåst. Prinsippet er likevel det samme.